Tommy Olsson:

"Mye kan fortelles med klær..."

Kostymene er viktige når fortellingen om "Barfotjenta" skal formidles. Fargeskalaen og stoffene er valgt med omhu av en svenske som har bosatt seg i Norge, herreskredder Tommy Olsson. Han er ansvarlig for kostymene, og har stått for all klipping og tilpasning av kostymer. Til syingen har han fått hjelp av selveste "barfotjenta" i stykket, Anna Wingaard, som er utdannet dameskredder.

Bak valg av kostymer ligger det mange vurderinger:

Hva har du lagt vekt på når du har laget kostymene til "Barfotjenta" ?

Jeg vil med de kostymene jeg lager understreke karakterene i stykket, sier Tommy. "Barfotjenta" er en forestilling med enkel scenografi - dermed blir det viktig å sette en klangbunn for tidsånden og stemningen i stykket gjennom valget av kostymer til hver enkelt av personlighetene som er med.

Han utdyper:

Mitt utgangspunkt er at jeg prøver å lage ganske realistiske kostymer, klærne skal gi et riktig bilde av klesstilen for hundre år siden. Research er derfor viktig i jobben min. Mine valg baserer seg på gjennomgang av fotografier fra tiden rundt unionsoppløsningen. Spesielt har det vært interessant å se på billedmateriale som representerer de grensefylkene som stykket handler om.

Men kostymene er ikke fullstendig realistiske - dette er jo tross alt teater, sier Tommy. Det er mye man kan fortelle med klær. Av teatermessige grunner setter jeg derfor av og til realismen til side, og prøver å vise rangordning og funksjon i stykket gjennom å forsterke dette med klærne.

Var det store forskjeller i hvordan f.eks. bonde og gårdsgutt var kledd?

I Norge var det ikke store forskjellen i type klær som ble brukt. Den store forskjellen var standarden på klærne. De med minst status og penger hadde gjerne mer slitte klær, enn de som hadde råd til å fornye garderoben litt oftere. Men stilen på klærne var lik,- og det gjør det til en utfordring å framstille statusforskjellen på en scene.

Hadde svensker og nordmenn ulik klesstil i 1905?

Nei. Moten på begge sider av grensen var temmelig lik.

Folk var med andre ord "moteslaver" også på den tiden?

Stilen var i alle fall temmelig enhetlig. I byene og bynære områder preget av velstand, var man motebevisste og så mot Europa. Dette fikk jo ringvirkninger . Det var nok ikke uvanlig at syersker også på landet fikk sin inspirasjon fra motejournaler.

En av rollefigurene er Lina, som er en av de reisende. Avviker hennes klesdrakt fra de andre i stykket?

Lina er en reisende handelskvinne. Da er det viktig at hun fremstår som det, og at vi ikke gjennom klærne forsterker mytene om denne folkegruppen ved å gjøre henne til en lettvint klisje. Jeg har samarbeidet om dette med skuespilleren, som selv er av reisende slekt - Laila Yrvum. Sammen har vi funnet et teatermessig fungerende uttrykk som hun kan godta for å framstå som troverdig. Hun har bl.a. gitt meg tilgang til fotografier av oldemødrene og bestemødrene hennes. Bildene viser tydelig at de fulgte alminnelig mote, men med mer bruk av sølv.

Er det andre rollefigurer som har budt på spesiell utfordringer?

Ja - Peder Springer, tyven i fortellingen. Noen ganger er han som en sprakende påfugl som tar fokus - men så skal han forsvinne inn i mengden igjen og bli en del av den. Det gjør det spennende å jobbe med kostymet hans.

Som svensk i Norge - berører "Barfotjenta" deg personlig?

Ja, stykket tiltaler meg. Det er spennende både fordi jeg selv er svensk innvandrer og bosatt i Norge, og fordi jeg personlig i mange år har vært engasjert i folkemusikk og folkedans. At jeg ble hyret inn til "Barfotjenta" passer meg derfor veldig bra, avslutter Tommy.