Laila Yrvum - om forholdet mellom bygdefolk og de reisende:

Fortsatt mange myter å avlive

"Da jeg sa meg villig til å medvirke i "Barfotjenta" var det for å fortelle de reisendes historie i fra vårt eget ståsted. Mytene rundt vårt folk er mange. Det er godt å kunne avlive noen av usannhetene og fortelle om forholdet mellom bygdefolket og mine forfedre, et forhold som var bygd på tillit. Mange knyttet vennskapsbånd for livet."

Laila Yrvum er en av de fremste formidlerne av de reisendes ( taternes) kultur i Norge i dag. Hun har samarbeidet med manusforfatter Tone Holte om hvordan hennes egen rollefigur - Lina - i stykket skal speile hvordan forholdene var for de reisende i tiden rundt unionsoppløsningen.

"Det var myndighetene og presteskapet som stod for stigmatiseringen og overførte dette til den vanlige mann. De bidrog til at de reisende følte seg som "outsidere" og det var vanskelig å skulle sitte ved "samme bord". I dette stykket får vi litt oppreisning, synes jeg. Jeg er derfor både stolt og takknemlig for å få være med på dette," sier Laila.

Som musiker - og med mange kjente musikere i slekta - er Laila opptatt av de reisendes rolle som tradisjonsbærere og formidlere av strømninger innen musikken. I og med at folket hennes reiste fra sted til sted, hadde de en spesiell mulighet til å plukke opp nytt materiale og lære dette videre til bygdefolket. Mange krysset grensa mellom Norge og Sverige jevnlig og ble dermed bærere av både svenske og norske impulser. Dette var verdifullt for fastboende, som hadde stor glede av de reisende spillemenn. Dette er for Laila viktig å formidle gjennom deltakelsen i "Barfotjenta":

"Jeg vil fortelle om et kulturfolk på vandring som hadde det godt. De var dyktige håndverkere og musikere, med sterke familiebånd og vilje til å klare seg selv,- til tross for motstand. De reisende spillemenn ble høyt verdsatt og har i vår tid fått "en ny æra". Dette gjelder bl.a. Fant-Karl, som var en av de som bragte valsen til bygdespillemennene rundt omkring i landet", avslutter Laila Yrvum.