Ingunn Skjelfoss - musikkansvarlig i "Barfotjenta":

Musikken i "Barfotjenta"

I tillegg til å fortelle en historie om hvordan det var å leve i vårt område i 1905, brenner vi i "Barfotjenta" for å spre det glade budskapet om at også vi her på "flatbygdene" langs grensa har vår folkemusikktradisjon. I forestillingen ønsker vi å vise et bredt spekter av den folkelige musikken på bygda i 1905, med både bygdedans og runddans (gammeldans) og med både ballader, salmer, sangleiker, skillingsviser og revyviser.

Det geografiske området vi representerer i "Barfotjenta"(Bohuslän, Dalsland, Värmland, Akershus og Østfold) må i det store og hele sies å være en nokså hvit flekk på det nordiske folkemusikk-kartet - selv om deler av distriktet er blitt fargelagt i den seinere tid. Grunnen til at det står såpass dårlig til med folkemusikken i vårt distrikt i dag, er absolutt IKKE at folkemusikken ikke har eksistert her tidligere. Den har sjølsagt en gang vært like viktig her som i andre områder, men bl.a.vår beliggenhet nær resten av Europa har gjort at nye impulser fra kontinentet har festet seg forholdsvis raskt hos oss. Dessuten reiste nasjonalromantikkens innsamlere i både Norge og Sverige først og fremst til fjellbygdene og "dalstrøka innafor" for der å dokumentere det "mest autentiske" uttrykket for norsk eller svensk kultur. Dermed mistet man også mye av det som allikevel fantes rundt omkring - som i vårt distrikt -, ettersom det ikke ble satt noe merkbart fokus på bevaring i disse områdene. Det er påfallende å se hvordan våre holdninger i dag fortsatt henger sammen med nasjonalromantikkens oppfatninger. Vi som er med i "Barfotjenta" er blitt gledelig overraska over hvor mye folkelig musikk med røtter i vårt område som faktisk finnes, og det håper vi dere også vil bli! Mange av oss har i lengre tid jobbet med innsamling og rekonstruksjon av dette lokale materialet, og det er veldig hyggelig å på denne måten igjen bringe musikken ut til folket!

I tillegg til den lokale tradisjonsmusikken, vil dere i "Barfotjenta" få møte den fantastiske musikken til de reisende. Denne har nettopp fungert i vekselvirkning med den lokale musikken, og disse har hele tida gjensidig påvirket hverandre. I mange tilfeller er også den lokale musikken og musikken til reisende sammenfallende.

Selv om vårt område altså ikke var blant innsamlernes "favoritter" på 1800-tallet, tok heldigvis noen turen hit også, og selv om nok mange gamle skatter har forsvunnet, er det heldigvis altså også mye bevart. Det finnes en hel del nedtegnelser fra grensetraktene, vi har både hallinger og springdanser/polsdanser, runddansmusikk og turdansmusikk å ta av. Og når det gjelder den vokale folkemusikken, er så godt som alle sjangre representert. Det vi imidlertid har lite av, er lyd-opptak fra den første tida disse ble muliggjort. Dermed må vi skule litt til naboområdene og lignende arbeid, når vi skal tolke notematerialet og forsøke å skape liv i de gamle slåttene og visene igjen. Det området vi her representerer, har altså store innbyrdes likhetstrekk. Dessuten er vi en del av et større tradisjonsområde når det gjelder musikken, ikke minst sammen med Sør-Hedmark, men vi har også nære slektskapsbånd til våre andre naboområder ( på begge sider av grensa).

Det folkemusikalske slektskapet, kan man se både på repertoar, sang- og spillestil, og på enkelte musikalske elementer som f.eks. asymmetrien i springdansen/polsdansen/polskan. Man regner med at denne hos oss har vært spilt med kort 3'er (altså som i nabo-områdene vest og nord.), det finnes også noen få opptak som dokumenterer dette. Dette vil publikum få en smakebit på i "Barfotjenta". Vi har i forestillingen valgt å danse polsdansen slik den er dokumentert i den sørlige delen av Hedmark. Dette er en dans som fungerer godt, og det er svært sansynlig at man har danset omtrent slik også i vårt område. (Det skal nevnes at det for tiden "jobbes med saken" om en eventuell rekonstruksjon av springdansen/polsdansen i de sørlige delene av vårt område.)

I tillegg til den musikken som klart går inn i en folkemusikalsk definisjon, har vi i "Barfotjenta" også valgt å ta med annen folkelig musikk som ville vært i bruk i våre bygder rundt 1905. For eksempel har vi tatt med revyviser om den begivenhetsrike tida man var inne i. Mye annet kunne også vært med, men vi har altså vært nødt til å gjøre et utvalg. Vi har forsøkt å være så historisk korrekte som mulig, men har også ønsket å vise så mange sider av vår musikk-arv som mulig. Derfor har vi for eksempel valgt å ta med springdansen/polsdansen/polskan, selv om det nok var få i vårt område som danset denne så seint som i 1905 (ellers ville vi trolig hatt mer belegg for den i dag…). Men vi har forsøkt å veie dette opp med å også ha med for eksempel en reinlender, som på den andre sida var "hotteste mote" i 1905. Vår barfotjente spiller nyckelharpe, men det ville nok vært sjelden i vestre Sverige i 1905, ettersom denne egentlig stammer fra østre Sverige. Men det er slett ikke usannsynlig at Selma har fått den fra noen slektninger østfra...